I sent this to Norwegian fellow-activists for a protest on 19 August 2017

Venner demonstrere i Oslo mot Barnevernet i dag: Hvis bakken var glatt, vi kunne ikke klatre opp den. Om banen er grove og lumske, er vi klatring opp og en dag vil vi nå toppen av rettferdighet som vi alle ønsker. Selv om vi er i en minoritet, vokser våre tall daglig. De vokser, ikke bare i Norge, men over hele verden. Om vår stemme ikke er den populære, daglig flere folk stoppe og begynne å lytte til hva vi sier. Selv om vi er i store smerter, er dette vår styrke. Fordi vår lidelse tvinger oss til å holde protesterte. Vår angst ikke la oss gi, Hold kjeft eller gå bort. Monster som vi kjemper er så stygg og så entydig ondt, at på en måte vår kamp er enkelt. Vi trenger ikke å overbevise verden av onde barn snapper av staten, har vi bare å vise dem at det skjer. Og dette er den beste og den eneste måten å vise dem. Kontinuerlig fredelig offentlig protest. Jeg hører du helt i langt utenfor India. Og jeg er sikker på at gudene høre oss også. Vi skal overvinne… en dag. (Oversatt fra engelsk med Google oversetter).

Friends demonstrating in Oslo against Barnevernet today: If the hill was smooth, we couldn’t climb up it. Though the path is rough and treacherous, we are climbing up and one day we will reach the summit of justice that we all crave. Though we are in a minority, our numbers grow daily. They grow, not just in Norway, but all over the world. Though our voice is not the popular one, daily more people stop and start listening to what we are saying. Though we are in great pain, this is our strength. Because our suffering compels us to keep protesting. Our anguish does not let us give up, shut up or go away. The monster that we fight is so ugly and so unambiguously evil, that in one way our fight is simple. We do not have to convince the world of the evil of child snatching by the State, we only have to show them that it is happening. And this is the best and the only way to show them. Continuous peaceful public protest. I hear you all the way in far off India. And I am sure that the gods hear us too. We shall overcome….someday.